På søndag er det Marcialonga! Rennet jeg setter så stor pris på og rennet jeg setter nesten like høyt som Vasan! Ikke bare fordi jeg eller Jørgen (4 seire og 10 pallplasser) har mange gode minner herifra, men også fordi vi begge er æresborgere i Molina. Helt siden Jørgen vant i 2003, som den første uten fraspark i den siste bakken, har vi bodd på Hotel Ancora i Molina, Marcialongatraseens laveste punkt.

Rennet «alle» skal gå
I 2004 var rennet en del av verdenscupen og ble sendt på NRK. Plutselig skulle «alle» gå Marcialonga. Det ble et viktig sted å være om du var glad i langrenn og ville oppleve et spektakulært renn. Her fikk du et skirenn og en reise til Val di Fiemme i Italia, med VM-stadion og tradisjoner for langrenn. Med rødvin og grappa på drikkestasjoner. Med blålys på Italienske følgebiler for å holde følge med feltet nedover dalen til neste drikkepost. Med trange byer, over og under bruer. 70 km og målgang opp den 3 kilometer lange klatring til Cavalese. Der oppe samlet etter hvert mange løpere seg, inkludert en temmelig stor del av Norges finanselite, på afterski og diskuterte motivasjon, trening og planer mot neste år. Marcialonga er en skifest for alle, ingen tvil om det.

Utviklingen
Men Marcialonga er også rennet som, i større grad enn noe annet, har utviklet langrenn. Og staking. Her ble langløperne klar over hva man kan gjøre staketeknikken allerede i 2003-04. De begynte å stake intervaller i motbakke. Mye og hardt. De flyttet grenser på trening og fant nye tekniske løsninger. De utviklet utstyr og ski lenge før verdenscupløperne. Det var fasinerende og motiverende å være med på. Det er akkurat dette som gjør det så gøy og spennende med idrett. Marcialonga stod i sentrum for utviklingen. Jørgen gikk med kombistøvler her i 2004. Nå gjør de fleste i eliten det. Oskar Svärds, «Svårdsteps», som har blitt en teknikk for bratte bakker, ble brukt i avslutningsbakken. Nå bruker «alle» denne teknikken. Men det tok tid. Her gikk Tord Asle Gjerdalen med drikkebelter han hadde laget selv, med drikkepose og slange. I 2015 gikk han med skøytestaver. I 2009 gikk jeg med skøyteski. Så begynte vi å slipe klassiske ski under hele sålen uten å rubbe opp festesonen. Spesiallagde stakeski kom ikke før i 2015. Selv ser jeg på Jørgen og Jerry Ahrlin sammen med Tord som de som har vært lengst framme i utviklen. Legender!

Årets Marcialonga
På søndag blir det en tøff krig om posisjoner inn mot Cascata. Den kampen koster krefter og bare de sterkeste klarer å gå en bra bakke. Etter nær tre timer i høy fart er omslaget til bakken brutal og de fleste knekker, både fysisk og mentalt. For å vinne må du i tillegg ha et kick på slutten. I år tror jeg kampen om seieren vil stå mellom de som tidligere har vist seg sterke i bakken. Tord, Stian Hoelgaard, Ermil Vokuev, Johannes Eklöf, Emil Persson, Max Novak, Andreas Nygaard og Kasper Stadaas er mine favoritter.

Selv håper jeg å klare å være med feltet opp til Canazei for så å bidra for laget underveis. Vi går for seier! 

Hva skal så en mosjonist tenke på? Du kan forvente deg en kaotisk og hard start, fare for stavbrudd og fall. Slitte spor. Men når du nærmer deg Canazei og snur blir det en herlig tur! Finn deg en rygg og lang ut i store dobbelttak. Det er høy fart. Når du vender i Molina og motbakken så smått begynner er kilometerne til bunnen av Cascata lange. Vel framme kan du få på litt feste under skiene så du kan klore deg opp bakken!

Det er garantert kaldt på start og du blir sikkert alt for varm på slutten. Kler man seg riktig kan det bidra til en bedre tur. Få i deg 3-4 gels og drikk på stasjoner, vin eller sportsdrikk. Og husk: Nyt turen! Når du kommer til mål i Cavalese kan du stolt diskutere hvordan du opplevde «Wall of Soraga», brua i Molina eller Cascata-bakken på akkurat samme måte som vinneren av rennet.

Min vei til start
Egentlig føler jeg meg nesten som en mosjonist selv. Men bare nesten. Etter en sommer og høst med flytting, husbygging, fokus på barn og mye annet føler jeg meg rett og slett for dårlig trent. Når man gjør mye annet utenom treningen blir man gjerne syk når man prøver å legge inn gode treningsperioder. Det er heller ingen fordel å bli eldre lenger… Erfaring trumfer ikke alt. Derfor ble jeg hjemme fra høyden i januar og prioriterte trening på hjemmebane, der kunne jeg trene hardere enn i høyden. For en uke siden dro jeg ned til La Diagonela, bodde lavt og kom rett opp i høyden til rennet. Det funket overraskende bra selv om jeg er alt for svak til å være med helt i toppen.

Hvilke økter har jeg prioritert, og hva anbefaler jeg en mosjonist? 

Tren en skikkelig langtur i uka – minst 3-4 timer

Tren 2-3 harde økter i uka – både skierg og løp på mølle fungerer, men aller helst på ski.

Tren en styrkeøkt i uka – de enkle basisøvelsene som for eksempel situps og hangups er ikke gått av moten…

I oppkjøringen til renn som Marcialonga eller Vasan bør du og ha noen langturer som går hardt. Enten midt i økta eller mot slutten. Da trener du på det som møter deg i rennene.

Nå, i de siste dagene før rennet, handler det om å samle overskudd og begynne å glede seg til den «Den lange marsjen». Jeg forbereder meg også mentalt for å få motivasjon til å grave dypt. Å lide litt mer enn jeg har gjort tidligere i år. Når kanonskuddet smeller, i det vinneren passerer målstreken i Cavalese, håper jeg å ikke være alt for langt ned i bakken, og jeg håper å se en lagkamerat med kransen når jeg glir over mål! Men uansett hvem det er som står der, kommer han garantert til å tenke tilbake på denne dagen som en av de største og beste i sitt liv.

I know!

Anders

—

Se også:

• Dette er Marcialonga
• Startlister
• Arrangørens hjemmesider
• Petter Northug får ikke starte i eliten