Holmenkollbakken er Norges mest besøkte turistattraksjon. Tett bak kommer Vøringsfossen, Nidarosdomen, Hunderfossen, Vikingeskipsmuseet, Hadeland Glassverk og Kistefos-museet.
For oss ble Holmenkollebakken et ikon allerede i 1952. Da var det OL i Oslo. Vi hadde reiste med tog fra Haltdalen og bodde hos onkel og tante  på Holbergs Plass i Oslo under lekene. Vi husker Arnfinn Bergmanns og Torbjørn Falkangers fantastiske svev foran øynene på 150.000 tilskuere. Og vi har gjemt på Aftenposten-utgaven der avisas emminente reporter Per Bjørn Amundsen skildrer 50-kilometeren i Nordmarka, der legendariske Hakkulinen vant klart. Kampen om sølv og bronsemedaljen sto mellom Kolehmainen og norske Estenstad. (reportasjen finner du for øvrig på langrenn.com (5-mila i oslo 1952).
Siden har Holmenkollen skiarena vært på på forsidene mange ganger. Under VM i 1966 husker vi Gjermund Eggens fantastiske løp. Og reporterens legendariske kommentarer. «Kommer itte n’ Gjermund snart….?». Og Gjermund kom og ble verdensmester på 50. kilometer foran finske Tiainen.
Og tilslutt; hvor du da Oddvar Brå brakk staven i 1982.
Vi kunne ha fortsatt i….10 år? Nei, mer enn det;  i 50 år kanskje! Dette er norske nasjonaldata!

Så er vi i 2021. Bakken er blitt kraftig utvidet de siste 20-30 årene. Vi var her i 2006 og så Tommy Ingebriktsen sette bakkerekord med 136 meter. 5 år senere la Anders Jacobsen på 5 meter til 141. I 2019 hoppa Robert Johansen 144 meter som er dagens bakkerekord. Tallet er i dag omtrent like legendarisk som 1030 (Slaget på Stiklestad) og 1814 (Eidsvold) og 1905 (kong Haakon).
Etter hvert har bakken kommet noe mer i bakgrunnen for oss. Vi passerer den riktignok noen ganger hver sommer mens vi sekunderer langrennsløpere på veg i testløypa fra Sørkedalen til Tryvann.
Og observerer underveis at bakken er blitt utstyrt med taubane fra tårnet og ned til «sletta». Turister kan «prøvehoppe» bakken sommers tid.