Den Trans-Sibirske jernbanen
Dette er en sannferdig reiserapport fra en tur til Beijing-OL i februar 2022. Den startet med at vi reiste med tog til Moskva og fortsatte med russernes Trans-sibiriske jernbane, 10.000 kilometer sørøstover. Målet var Beijing og vinterlekene 2022. Første stopp er en Gulag-leir fra Stalintida oppe i Uralfjellene. Noen timer senere bøyer vi hodet i rommet der tsarfamilien ble henrettet av bolsjevikene i Jekaterinburg 1000 km lenger øst. En dagsreise lenger øst gjør vi en stopp ved Jenesei og reiser med elvebåt opp til det gigantiske Sjusjenskaya-kraftverket. Senere iakttar vi barske isbadere ved Baikalsjøen øst for Irkutsk. Før det blir Mongolia. Strupesangeren  i Ulan Udde var på høyde med vår egen Bjørn Tomren. Minst. Og munken som forsøkte å omvende meg til buddismen i Ulan Bator snakka like salvelsesfullt som vår egen Åge Samuelsen. Jeg husker ham som Norges evangelist nummer 1 på 70-tallet. Han delte rundhåndet ut frelse til folk med dårlig samvittighet. Men vi redder oss over grensen til Midtens rike, fortsatt som ateister. Og oppdager at det er enda 500 kilometer til Beijing.

Sensasjon!
10 timer senere blander jeg meg med mylderet av innfødte på hovedjernbanestasjonen i Beijing. Interessen for OL og trangen til å dra opp til langrennsarenaen i Kuyangshu avtar med ett merkbart. Det er i Beijing sentrum det skjer føler vi. Og det får vi erfare. Ved en tilfeldighet oppdager vi rett etter ankomst en ny folkegruppe i sentrum. Det har lenge vært kjent at hankineserne har vært den dominerende folkegruppen i Midtens rike. Etter å ha  kontroll-telt på perrongen på hovedjernbanestasjonen, mener vi å kunne fastslå med sikkerhet at den nye gruppen, hunkineserne, utgjør ca. 50% av befolkningen. Vi SMS’er prompte sensasjonen til vår statistikkekspert ved Statistisk Sentralbyrå i Oslo. Og får inntrykk av at han blir sterkt rystet. En time senere SMS’er vår kontakt tilbake; sosialantropolog  Hylland Eriksen er allerede underveis til Kina. Historikeren Terje Tvedt i Bergen er og tatt på senga, forstår vi. Han er allerede i ferd med å gjøre endringer i sitt forelesningsmanuskript, stadig ifølge vår norske kontakt.

Matematikerne er også rystet. Hankineserne utgjør 80% og hunkineseren 50%. Du gjettet riktig, det blir 130%!! Har matematikerne tatt feil; må det greske verdensbilde forkastes? De greske bankene er som kjent,  ute i hardt vær allerede. Nå ryker kanskje også kunnskapsborgen, selveste Akropolis? Og hva vil den kinesiske regjeringen anført av  Xi Jinpin si? De har som kjent prøvd å begrense befolkningsveksten. Nå skjer det stikk motsatte, de må brødfø 30% flere.

Big
Vi ombestemmer oss og bytter ut turen til OL-løypene i Kuyangshu med et besøk til «The Great Wall (den kinesiske mur ved Beijing). Turen blir begivenhetsrik.  Etter en kort, men intens besiktigelse av en liten del av muren (som strekker seg 7-8 tusen km tvers gjennom Kina), ber guiden en av reiseselskapets medlemmer, en storvokst pensjonert US-ARMY general fra Texas om å få hans karakteristikk av byggverket. Det var da texaneren uttalte ordet «BIG» at det skjedde. Ordet bokstavelig talt eksploderte i munnen hans. Sjokkbølgen som oppsto må minst ha vært på høyde med den tilsvarende da Sovjetunionen detonerte sin  enorme Tsar-bomben over Novaja Semlja i 1965.

Rystelsen bredte seg i reisefølget. Samtlige følte at noe unikt hadde skjedd; et ord var «sprengt»! Og den mentale pulsen bredte seg med Einstein’sk hastighet ut i rommet. Stillehavslandene vet godt hva en tsunami er. Men dette er første gang de møter en flodbølge av filologisk type. Ved det nordamerikanske universitetet som har ansvaret for nyord i engelsk er arbeidet allerede i gang. Vår egen språkprofessor Sylfest Lomheim er bedt om en uttalelse.

Tid og rom
Denne hendelsen gjorde at vi helt glemte vinter-OL til tross for Johaugs fenomenale fart i langrennsløypa. I stedet satte vi oss på kinesernes nye lyntog Beijing-Hongkong. I 3-400 km/t bar det tvers gjennom Midtens Rike. Vi ble sittende sammen med en høytstående partifunksjonær mesteparten av de 10 timene toget brukte tvers gjennom Kina. (Det tilsvarer avstanden Oslo-Tromsø tur/retur). Hastigheten var tidvis så høy at ikke engang tida greide å holde følge. Dermed oppsto et merkelig fenomen; hodet tømtes, ble nullstilt så å si. Erfaring og historie mistet betydning. Det jeg trodde var et dynamisk bilde ble et stillbilde. Jeg kunne til og med klatre inn i hodet på landets store filosof Konfutse. Og tankereise meg tilbake gjennom dynastiene og keiserne; oppleve livet i der i landet slik det har arta seg tilbake gjennom årtusenene. For igjen å bli «jordisk» og bli tatt igjen av tida ved oppbremsing. Denne ferden ut og inn av det timelige satte deg i en slags rus; som kunne bli til bakrus ved lengre stopp. Partifunksjonæren hadde motgiften også her; risbrennevin. Vi har henvendt oss til ekspertene ved Vinmonopolet når det gjelder sterke asiatiske drikker. Og vi har bedt en av landets ypperste teoretiske fysikere, Finn Ravndal undersøke hvordan risbrennevin kan virke på krumningen av tid og rom.

Armani
Så ble det Hongkong. Vi «gatelangser» noen timer uten forhåpninger om å treffe kjentfolk. Klæbu og Johaug befinner seg fortsatt 4000 kilometer unna, både i tankene og i virkeligheten.
Men er det ikke….? Jo visst! 5 min senere sitter vi med hver vår single malt på restauranten Victoria Paradise ved Salisbury Road. Den engelske eks-statsminister Cameron er på inkognito visitt hos en gammelkjæreste i Hongkong. Men løsbarten lurer ikke alle. (Husk at forsvarsminister Profumo gikk i baret sjøl om elskerinne Christin Keelers «bart» var ekte). Cameron ler hjertelig av den 10 år gamle vitsen.

Vi kommer raskt i snakk, også om ikke kjønnslige ting. Det er da vi passerer gateskiltet «Salisbury Road» at jeg får ideen! Enn om dere byttet øy, eks-statsminister? Hva om dere englendere fikk Hongkong og Hongkong-kineserne fikk England? Du kunne ta med deg Andy Cap, relikviene av Shakespeare, dronningmoren, Henrik 8 og revejegerne.  Og la hongkongkineserne få “The White Cliffs of Dover”, Buckinham Palace, London Bridge, Trafalgar Square, Wimbledon og Wembley. Da vil dere bli kvitt EU en gang for alle, dere kan fortsette å drikke five o’clock tea, og å kjøre på feil side av veien. Og dere kan bli kvitt medlemmer av kongefamilien med tvilsomt rykte. Det eneste du mister Cameron, er faktisk cricketen; men i følge Magnus Carlsen gir kinasjakken gir omlag samme mosjon.

Cameron har notert ivrig under mitt lange innlegg og sender omgående en melding hjem til Boris Johnson. Kanskje er dette det halmstrået han trenger for å berge seg?
Så slår vi et slag i handlegatene. Før vi vet ordet av det blir vi begge halt inn i et skredderverksted. Ut igjen kommer Di Caprio og Paul Newman i Armanidresser, 10000 hongkong-dalere fattigere.

I Beijing bokfører Norge sin gullmedalje nr 10.

Tall
For å holde en viss kontakt med heimlandet blir jeg sittende foran PC og se på NRKs TV-serie «Lykkeland» på hotellværelset den kvelden. Kveldens episode dreier seg om Kielland-ulykken i Nordsjøen i 1980. Plattformen gikk rundt og 123 mennesker omkom som noen vil huske. Før vi begav oss i østerled hadde vi sett en av de tidligere episodene av serien. Den handla om en annen ikke fullt så alvorlig ulykke i Nordsjøen, på det såkalte Bravo-feltet. Dette skjedde under en av de siste. AP-epokene i Norge. Landets  olje- og energiminister mens olje-og energiministeren het Bjartmar Gjerde mens Gro Harlem Bruntland var miljøminister.  Statsministeren het Oddvar Nordli. Miljøvernbevegelsen hadde også forlengst  reiste tvil om sikkerheten under leting etter olje i Nordsjøen. De pekte på at under oljeleting i Mexicogulfen nettopp, hadde en voldsom blow-out sprutet olje helt ukontrollert ut i havet i ukevis. Det var under en TV-debatt i den anledning at vår minister uttalte at sjansen

for at noe lignende skulle skje i Nordsjøen var like liten som sjansen for at et etnisk norsk ektepar skulle få et kinesisk barn. Like etterpå inntraff Bravo-utblåsningen. Dagen etter trykte Dagbladet en liten notis i den faste spalten «Fødte» på side 3:

»
Ullevål sykehus i går,
det ble en kineser!
Gro og Bjartmar
«

Jeg var nettopp ferdig med å tankereise meg gjennom denne artige tildragelsen da jeg blir anropt av to andre turister på den andre siden av Salisbury Road midt i tjukkeste Hongkong….. Du lille verden! Det er de to australienerene som forlot oss i Irkutsk for å dra til Vladivostok. En drøy uke senere møtes vi på gata 4000 km unna, i Hongkong.
Det er noe med disse tallene, de svært store og de svært små. Vi liker å tro at de følger de samme regler som våre vanlige tall. Men er det nødvendigvis slik? Er uendeligheten en del av vår verden? Er det som å gå opp en trapp; trinn en million, trinn en million og en,……? Hvordan ser det ut i uendeligheten?  Opphører kanskje både tiden og rommet slik at vi kommer tilbake der vi startet? Kanskje? Så mange spørsmål, sier en dikter et sted. Kanskje vi skulle ønske oss en ny Galois og ny Abel som kunne stake ut nye ruter og bevise nye teorem. De skal kanskje komme fra dette landet? For det er sagt at sultne ulver jager best.
I Kuyangshu har Valnes og Klæbo vunnet teamsprinten.

6. august
Vi må ha dorma av i stolen. Jeg våkner opp og ser på datoen på PC-skjermen. Kan det være sant; er det virkelig blitt den 6. august? I så fall er jeg sørgelig akterutseilt og OL er for lengst over. En tidsforvirra  norsk turist begir seg omgående ut på gata.  Et termometer i et butikkvindu viser 38 varmegrader. Luftfuktigheten er ulidelig.  For 77 år siden akkurat i dag  gikk folk omkring, like klam i panna som jeg, på jakt etter skygge, kjentfolk, stille steder…..

For noen timer siden hadde en bevinget stålsylinder tatt av fra et amerikansk krigsskip øst i havet. Høyt over varmegrader og fortredeligheter svevde den. B2-bombeflyet Enola Gay var på vei mot den japanske byen Hiroshima med buken full av djevelskap og mannskapet besjelet med den beskjeden folket hadde gitt sin president;

«Give them hell Harry«!

Minutter senere er verden forandret. For de som drakk te på kafeen på hjørnet; for de som mediterte i parken; for barna som lekte sisten; for kapteinen på Enola Gay; Paul Tibbets som fikk medalje; for bombens far Robert Oppenheimer, som brått ble motstander av atomvåpen; for USAS.s president Harry Truman som tvang Japan i kne. Også for deg og meg som med ett var inne i atomalderen. 135000 i Hiroshima hadde betalt inngangsbilletten vår.

19. februar 2022
Turen tilbake til Beijing går uten viderverdigheter. Hodet mitt er normalisert og datoen på armbåndsuret viser det den skal, 18. februar 2022.  Jeg tropper opp i hovedarenaen, Fugleredet under avslutningsseremonien, tidsnok til å høre at Norge ble beste nasjon, vinteridrettenes ubestridte ener. I morgen er det striskjorta og havrelefsa i Norge.
Men hvem vant 50 kilometeren?
Takk for turen!

—

FAKTA: OL 2022 BEIJING
Når: 4. til 20. februar, 2022
Hvor: Beijing, Kina 
Skiskyting, langrenn og nordiske grener arrangeres på Zhangjiakou-arenaen, på pluss/minus 1650 meter over havet
Dette er OL-løypene i Beijing 
Hva skjer når: 
Den komplette guiden til OL 2022 
Program OL, dag for dag – alle grener 
Langrenn 
Skiskyting

Hvordan går det i OL:
Medaljeoversikt OL i Beijing 
Resultater OL i Beijing, alle langrennsøvelser

Hvem stiller i OL: 
Norges langrenns- og skiskyttertropp til OL i Beijing 
Alle OL-troppene i langrenn

Arrangørens nettsider