For en neve dollar. Denne helgen premieres en seier i Marcialonga med 5300 Euro. Langløpssesongen byr også på en historisk mulighet for å hente hjem 100 000 Euro dersom noen klarer Grand Slam, seier i de fire klassikerne Marcialonga, Jizerská 50, Vasaloppet og Birken.

Legendariske prispenger er imidlertid ingen skihistorisk nyhet.

Gullstandard. Da verdens første femmil ble arrangert med start og mål på Majorstuen i 1888, kunne arrangøren lokke med kr. 400 i gull til vinneren. Det er vanskelig å ta inn over seg verdien av dette i dag. Men til sammenligning var lønnen for en som arbeidet med å anlegge vei, kr. 2 per dag på denne tiden. Veiarbeider var et helt standard yrke. Gutta jobbet 6-dagers uker. Femmila fristet altså med godt over en halv årslønn. Ikke rart at flere åpenbart ukvalifiserte lot seg lokke til startstreken. Ikke alle fullførte.

Den veltrente og løpssterke telemarkingen Torjus Hemmestveit sikret seg gullet. Han var 27 år. Misunnelige byborgere sladret om at han burde vært utelukket fra konkurransen fordi han var «profesjonell». Torjus var landpostbud og gikk dermed lange strekninger på ski i arbeidstiden.

Skuddpremie i tillegg. En begivenhet som likevel overgår det meste annet, fant sted i Sverige i 1884. Året i forveien hadde professor Nordenskiöld vært på ekspedisjon til Grønland. Dette var ferden som inspirerte til Nansens kryssing av innlandsisen noen år senere. Nordenskiölds lappiske ekspedisjonsdeltakere hadde tilbakelagt lange strekninger på ski, men ble ikke trodd da de kom tilbake:

«46 mils skidåkning på 57 timmar. Hemma i Sverige trodde man ej på uppgiften. En sådan prestation var alltför omänsklig!»

For å bevise lappenes ferdigheter, ble det arrangert en konkurranse: «Denna tävling, som kallats den Nordenskiöldska, kan sägas vara den första stortävling på skidor, som ägt rum i Sverige».

Distansen var 206 kilometer, datoen var 3. april, og føret var ikke det beste. 16 deltakere stilte til start. De to lappene fra Nordensakiölds ekspedisjon var med. En annen interessant deltaker var nybyggeren Apmut Arrhman. Han gikk først 10 mil på ski for å komme til start. Og her kommer poenget:

«Han var en duktig skidlöpare, man hade aldrig gått med i denna tävlan, om ej penningpriser varit uppstälda!»

Det var pengepremien som lokket. Nybygger Apmut endte på tredjeplass, etter over 20 timers løp. Under premieutdelingen mottok han den svimlende sum av 100 kroner i premie. Ifølge beretningen følte han seg som verdens lykkeligste menneske, men kastet ikke bort tiden. Det bar rett til nærmeste handelsmann, der han kjøpte med mel, sukker og annet nyttig til konen og de mange barna. Deretter gikk han direkte hjem igjen, ytterligere 10 mil på ski.

Men det var mer.

Endelig hjemme, kunne hustruen fortelle at bjørnen hadde vært på besøk på låven om natten. Det var skuddpremie på rovdyr. Selv om Apmut hadde 40 mils skiløping i bena, ville han ikke la sjansen gå fra seg. Sammen med sin nabo la han i vei med riflen over skulderen. De fulgte bjørnesporet opp i fjellet, og klarte til slutt å felle bjørnen. De to jegerne kunne dele skuddpremien på 140 kroner, 70 kroner på hver.

I løpet av fem dager og noen søvnløse netter hadde Apmuts skiløper ferdigheter sendt ham fra fattigdom til velstand, med en samlet belønning på 170 kroner. Ufattelig!

Denne beretningen fra premiepengenes historie, og den aller første Nordenskiöldska prøven er hentet fra All-Sport 1945 nr. 1.

Les mer av Marianne Reusch:

Stakingen historie

Å gi pes i konkurranser. Forbudt eller lovlig?